Rustad Kafe som livsverk og hjørnestein i bygda

En av de aller første selskapene som ble arrangert her, var Håkon Rustads dåp i 1947. I dag er det sønnen hans, Håvard, som styrer Soknas storstue. Vi har satt oss ved hjørnebordet med tre generasjoner Rustad: bestefar Håkon (78), sønnen Håvard (57) og barnebarnet Anders (23). Praten skal dreie seg om mer enn drift og daglige rutiner – kanskje enda viktigere handler det om arv, verdier, lokal stolthet og hvordan man forvalter et livsverk over tid.

Håkon: – Jeg visste det kom til å bli livet mitt

Håkon tok over Rustad Kafe i 1968, 21 år etter at hans mor Tutta og far Hans åpnet dørene for første gang. – Kafeen skulle være et sted folk kunne møtes – trygt, godt og ujålete. Jeg visste tidlig at dette var min vei, sier han og smiler.

Han ble kjent for sine rause porsjoner med hjemmelagde kjøttkaker og sitt lune smil bak disken – men kanskje mest av alt for sin evne til å kjenne igjen kundene på fornavn. Han husker med varme hvordan han selv vokste opp i kaféen – og hvordan sønnen Håvard løp mellom grytene på kjøkkenet allerede som liten.

– Vaflene til a' Gunvor. Ah! ler han. Gunvor var en avholdt, tidligere ansatt – nesten som familie.

Kafeen startet med 12 sitteplasser, men i dag har den rom for opptil 170 personer, pluss selskapslokaler i kjelleren. Det arrangeres fortsatt selskap og catering – og Håkon selv kjører fortsatt gjerne ut mat til Hønefoss. – Jeg jobber en del ennå, sier han med et smil.

Håvard: – Jeg arvet ikke bare nøklene, men også holdningene

– Jeg husker at jeg fløy i farmors bein på kjøkkenet, sier Håvard. – Og det var aldri snakk om at jeg måtte ta over – jeg bare visste at jeg ville.

Overgangen fra Håkon til Håvard kom gradvis, og siden midten av 90-tallet har det vært han som har stått ved roret. Han tok utdanning, var i militæret og rakk også å drive Ringkollstua et år før han vendte tilbake. – Jeg kan jo ikke noe annet, sier han, og både far og sønn ler.

Han moderniserte driften med kortterminaler og utvidede åpningstider, men den hjemmelagde maten – den har han aldri gått på kompromiss med.

– Vi lager lapskausen fra bunnen, og kjøttkakene selv. Det blir ikke det samme om du kjøper dem ferdig, sier han stolt.

Rustad Kafe har vært vertskap for alt fra dåp til bryllup – noen ganger for samme person. – Hvor jeg gifta meg selv? Her, selvsagt!

Anders: – Jeg vil tilføre noe nytt – men det ekte skal bestå

Nå er det Anders sin tur. Med utdanning innen service og teknologi og erfaring fra kaffebarer i Oslo, trer han inn i familiebedriften med respekt for arven – og et sterkt ønske om å bringe inn nye idéer.

– Jeg vil gjøre det enklere å bestille digitalt, og få i gang arrangementer som quizkvelder og konserter. Men det viktigste tar jeg med fra bestefar og far: arbeidsetikken og måten de verdsetter kundene på.

Han vet at han går inn i noe stort – men også noe nært og personlig.

– Det handler ikke bare om mat. Det handler om å se folk – som naboer, venner, mennesker.

Sokna = Rustad

Rustad er for mange mer enn en kafé, og stamkunder på vei til og fra hyttene i Hallingdal kaller faktisk ikke Sokna for Sokna, men Rustad!

Dagsrytmen på kafeen følger uka og trafikken. Mandager er stille, men fredag og søndag koker det – med hyttefolk og av grytene på kjøkkenet.

– Det har alltid gått i det samme, sier Håkon. – Men også alltid forandret seg litt. Det er det som holder det levende.

Og det var kanskje nettopp det Herman Rustad så, da han i 1947 omgjorde en bygning som huset både bank og melkeutsalg til noe nytt: et samlingspunkt. Et hjem.

– Oldefar var disponent på dampsaga, forteller Håvard. Han hadde både ideene og ressursene. Og siden den gang har familien bygd på. Både i kvadratmeter – og i fellesskap.

Tre stemmer, én felles drøm

Alle tre snakker varmt om kafeens betydning for bygda. Håkon sier det slik:

– Dette er et sted der folk har møttes gjennom hele livet. Når jeg ser Anders bak disken, kjenner jeg at det vi har bygget opp, vil bestå.